Fra nyttår må alle kommuner som vil kreve inn farvannsavgift få på plass nye forskrifter i tråd med overgangsbestemmelsene i havne- og farvannsloven (2019). I tillegg ble det i desember vedtatt lovendringer som gjelder rabatter og innkreving av farvannsavgiften.

Kommuner som ønsker å kreve inn farvannsavgiften må fastsette en egen forskrift om innkreving og beregning av avgiften. I den kommunale forskriften er det adgang til å fastsette «rabattordninger». Ved en lovendring som trer i kraft 1. januar 2021 endres ordlyden til «differensiering». Formålet med endringen er å klargjør at det er anledning til å kreve høyere avgifter for enkelte typer skip.

Det er fortsatt en forutsetning at differensieringen skjer på et ikke-diskriminerende grunnlag. Det må også være i tråd med EU/EØS-retten. Differensieringen bør baseres på kriterier som fremgår av forskriften. Da kan aktørene beregne differensieringens størrelse. Dette vil sikre forutberegnelighet og samtidig åpenhet om hvilken avgift som vil påløpe.

Miljødifferensiering

Det er blant annet anledning til å fastsette sesong- eller årsavgift eller differensiering ut fra miljøkriterier. Det kan innebære en lavere avgift for mer miljøvennlige skip og en høyere avgift for mindre miljøvennlige skip. En slik forståelse av bestemmelsen er i tråd med lovens formål om å legge til rette for miljøvennlig bruk av farvann. Kommunene kan også fastsette rabattordninger for å motvirke uheldige utslag av at BT benyttes som grunnlag for avgiftssatsene eller fastsette en minimumssats.

Forskriftshjemmel

Det er også gjort endringer i havne- og farvannsloven § 36 fjerde ledd når det gjelder innkreving av avgiften på vegne av kommunen. Loven i dag krever forskrift av departementet om at aktører kan stå for innkrevingen. Dette blir nå endret fra 1. januar og adgangen flyttes fra departementet til kommunen.

Bistand

Vi bistår kommunale havner med utforming av lokale forskrifter og gjennomgang av farvannsavgiften. Ta kontakt for nærmere informasjon her: bauta.no