Kan du kjøre til hytta eller huset over egen eiendom fra offentlig vei? Eller må du kjøre over naboens eiendom? I så fall trenger man veirett.
I dag må man ha lovlig adkomst til veg når man skal oppføre en bygning. Er ikke dette på plass får man ikke bygge slik man ønsker. Slike skranker har ikke alltid vært på plass. Det finnes derfor mange eksisterende eiendommer der det kan være tvil om hvilke rettigheter som foreligger.
Eier av veien eller bruksrett til vei?
Noen ganger eier man i felleskap et område hvor veien er anlagt. Man eier da også de deler av grunnen som veien ligger på. Dette kalles veilegmet.
Selv om du ikke eier grunnen som veien ligger på kan du ha en «bruksrett» i form av ein veirett. En bruksrett kalles også servitutt og man finner regler om dette i blant annet servituttloven. Har man veirett har man rett til å ferdes over eiendom man selv ikke eier.
Hva vil det si å ha veirett?
Innholdet i en veirett kan være noe ulik. Den kan være knyttet til en eiendom eller den kan være personlig. Altså at den kun gjelder en bestemt person. Veiretten kan være tidsbegrenset eller evigvarende og det kan være begrensninger for hvilken ferdsel som er tillatt innenfor veiretten. For å avklare dette må man se nærmere på stiftelsesgrunnlaget.
Tinglyst bruksrett
De enkleste tilfellene er der man har tinglyst en veirett på den tilstøtende eiendommen. Dette finner man gjennom å undersøke i grunnboken. Man må da hente frem grunnboken til den eiendommen hvor veiretten ligger. Her kan man bruke Se eiendom – Søk og finn info om en eiendom (kartverket.no).
Hvordan oppstår en veirett?
Som regel stiftes en veirett gjennom en avtale. Eksempelvis der man kjøper en hyttetomt og samtidig får veirett. Avtaler kan inngås formløst og muntlig, men for å få avtalen tinglyst må den være skriftlig. I de tilfeller avtalen ikke er tinglyst vil det kunne oppstå tvist om avtalen i det hele tatt eksisterer og om man har rettsvern for veiretten. I verste fall kan rettigheten gå tapt når nye eiere tar over eiendommen der veiretten ligger.
Hevd og alders tids bruk
En annen måte å få konstatert at man har en veirett på er gjennom hevd. Ved hevd må man kunne sannsynliggjøre at veiretten bygger på en avtale eller en stilltiende overenskomst.
Man må også ha vært i god tro om at rett eksisterte. Man kan ikke hevde dersom man vet at man ikke har rett til å bruke veien. Alders tids bruk ligner på hevd, men er ikke lovfestet. Reglene er utarbeidet gjennom rettspraksis. Man etablerer da retten gjennom bruk over lang tid og da over 50 år for bruksretter.
Bruk i hevdstiden
Hevdstiden for bruksrett er i utgangspunktet 50 år. Er veien opparbeidet vil det som regel være tilstrekkelig med 20 års hevdstid. Bruken er da synlig for eier av grunnen.
Dersom veien var anlagt fra før vil hevdstiden i utgangspunktet øke igjen til 50 år. Det kreves en lengre tids bruk dersom bruken ikke har vært synlig for eieren.
Bruken av veien må være fast og stø, men den trenger ikke være daglig eller sammenhengende. Bruken av veien må sees i lys av bruken av eiendommen. Eks. vil man ikke kunne kreve daglig bruk av veien til en sommerhytte. Det trenger ikke være samme person som har hevdet. Hevdstiden går i arv, men alle må ha vært i god tro.
Jordskifte
Det er ikke uvanlig at det eksisterer tinglyste utskiftingsforretninger fra gammelt av der noen er gitt en veirett. Disse dokumentene er ofte vanskelig tilgjengelig og kan ikke nødvendigvis leses ut av grunnboksutskriften vi ser i dag.
Man kan be Statens kartverk om å få kopi av alle heftelser som er på eiendommen og slik avdekke eldre rettigheter. Man kan også bestille historisk grunnbok fra digitalarkivet.
Spørsmål om veirett kan avgjøres av jordskifteretten gjennom «rettsutgreiing». De vil da ta stilling til om veirett er avtalt, hevdet mv.
De har også myndighet etter vegloven § 53 til å gi rett til å bruke andres vei mot vederlag. Man kan også erverve veirett med hjemmel i jordskifteloven § 3-9 mfl. De kan også endre veiretter gjennom å forme ut bruksretten på nytt jf. jordskifteloven § 3-4 første ledd.
Veirett ved fradeling av tomt
Normal vil tomter får samme veirett som den eiendommen de ble fradelt fra. Det kan likevel følge av stiftelsesgrunnlaget at noe annet gjelder. Det kan også være slik at utvidelse av veiretten fører til en økt belastning for eiendommen den hefter på. Da vil resultatet kunne bli at veirett ikke gis, jf. servituttloven § 2. Ekspropriasjon gjennom vegloven § 53 kan være et alternativ i slike tilfeller.
Kan man miste en veirett?
Dersom rettigheten ikke er tinglyst, vil man ofte bli møtt fra eier av veien sin side at bruken av veien har vært «tålt bruk» eller «precario-bruk». De har tillatt bruken og kan når som helst trekke dette tilbake. «
Tålt bruk» blokkerer for hevd. Dersom man har tillatelse til veirett kan man ikke samtidig hevde jf. hevdsloven § 5.
Tålt bruk er imidlertid rettet mot uskyldig bruk som grunneier tolerer og når som helst kan stanse. Man ser på om bruken er slik at grunneier har grunn til å gripe inn og i hvilken grad brukeren har innrettet seg. Tålt bruk er mest aktuelt ved bruk av liten økonomisk betydning og bagatellmessig bruk.
Ved mothevd hevder grunneier tilbake eiendommen sin. Det kan være gjennom faktisk bruk i strid med veiretten. Her er det også krav til hevdstid og god tro. Grunneier kan da ikke ha vist om bruksretten.
Kan man nekte bruk av veien?
I utgangspunktet kan man nekte andre bruk av vei over egen eiendom. Men man må respektere avtaler eller tinglyste rettigheter eller andre stiftelsesgrunnlag.
Man må også respektere en hevdet rettigheten uten å legge hindringer for bruken. Ofte vil man ikke kjenne til at naboen mener å ha hevdet rett til veien før det anlegges søksmål.
Dersom noen bruker din vei urettmessig, bør du søke å få avklart dette så raskt som mulig og ikke vente så lenge at man har vært for passiv og veirett er hevdet.
Trenger du hjelp til å vurdere hva som gjelder for din eiendom? Ta kontakt med en av våre advokater for en uforpliktende samtale.