Havnevirksomhet i Norge er i stor grad finansiert gjennom brukerbetaling og havnenes forvaltning av opparbeidet kapital. Med ny havne- og farvannslov er disse reglene endret. Kommunen kan nå disponere over verdiene i større grad enn tidligere.
De kommunale havnene utgjør en viktig del av infrastruktur som dekker lokale, regionale og nasjonale transportbehov. De er et nødvendig bindeledd mellom land- og sjøtransport.
Tidligere var det få muligheter for kommunen til å benytte kapitalen til annet enn havneformål. I praksis var det et utbytteforbud for kommunen som eier. Dette er nå endret gjennom havne- og farvannsloven § 32.
Reglene gjelder i første omgang for kommunene som var omfattet av reglene om havnekapital etter tidligere regelverk.
Bruken av kapital fra havnevirksomhet
Fortsatt er det slik at kommunen skal holde inntekter og kapital fra havnevirksomhet regnskapsmessig adskilt fra kommunens øvrige virksomhet.
Havnevirksomhet er definert som drift av havn som er åpen for alminnelig trafikk og salg av tjenester knyttet til driften. Dette omfatter blant annet operatørvirksomhet og tjenesteyting mot fartøy, samt håndtering av gods og passasjerer til og fra havnen. Men det kan også omfatte vedlikehold, investeringer og eiendomsforvaltning. Virksomheten må vurderes opp mot hvor nær tilknytningen er til tjenester knyttet til drift og vedlikehold av havn.
I motsetning til tidligere er det ikke regulert i loven hva kapitalen skal kunne brukes til. Kommunen som eier disponerer nå verdiene i større grad og verdiene kan brukes slik kommunen som eier ønsker. Her er det likevel en grense mot utbyttereglene. Dersom bruken av midlene i realiteten utgjør en utdeling av verdier må reglene om utbytte i havne- og farvannsloven § 32 følges.
Eksempelvis vil avkastning av investeringer inngå i kapitalen til havnevirksomhet. Dersom avkastningen brukes til noe annet kan det regnes som utdeling av verdier til eierne.
Regler for utbytte
Kommunen som eier kan ta ut utbytte fra den kommunale havnevirksomheten under visse forutsetninger.
For det første må det må være avsatt tilstrekkelige midler til drift og vedlikehold av havn. Det vil si at man har kapital til å overholde alminnelige krav til forsvarlig drift. Forsvarlig drift omfatter operasjonelle krav og krav til helse, miljø og sikkerhet. Det må anses som et nivåkrav til drift og vedlikehold av havnen. Men også et krav til kvalitet på utstyr, kaier og annen infrastruktur.
For det andre må det være avsatt tilstrekkelige midler til investeringer i tjenesteyting knyttet til fartøy, gods- og passasjerhåndtering.
Hva som er tilstrekkelig skal vurderes opp mot lovens formål. Formålet er å fremme sjøtransport og legge til rette for effektiv, sikker og miljøvennlig drift av havn. Samtidig skal det tas hensyn til et konkurransedyktig næringsliv.
Likevel slik at havnetjenestene skal kunne utøves så effektivt som mulig med eksisterende utstyr og infrastruktur. Og eieren skal kunne avgjøre avgjøre hvilket omfanget havnevirksomheten skal ha.
Eierne kan nedjusterer omfanget av havnen eller havnevirksomheten eller reservere visse havneavsnitt for spesielle typer sjøtransport. Dette forutsetter at man faktisk har innrettet seg i tråd med kapasitetsbegrensningene.
Krav til egenkapital
Stortinget har forutsatt at det også skal gjelde et krav om forsvarlig egenkapital hos havnene.
Det kan dermed bare deles ut verdier dersom gjenværende egenkapital er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av havnevirksomheten. Det må bl.a. foretas en særskilt vurdering av om virksomhetens gjeld vil kunne overstige verdien av virksomhetens eiendeler.
Beslutning om utdeling
I aksjeselskap, interkommunalt selskap og kommunalt foretak er det eierorganet som beslutter utdeling av utbyttet. Dette gjøres etter forslag fra styret.
I aksjeselskap og interkommunale selskap er generalforsamling og representantskap øverste organ som kan ta beslutningen. I et kommunalt foretak er styret direkte underlagt kommunestyret.
Styret har ansvar for å vurdere disponering av overskudd og må kunne innestå for en tilrådning om utdeling.
Andre regler om utbytte
For havner som er organisert som aksjeselskap eller interkommunale selskap, gjelder de alminnelige selskapsrettslige skranker for utdeling fra selskapet i tillegg.
Dette innebærer blant annet at selskapet må ha forsvarlig egenkapital og likviditet ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten. I tillegg skal det kunne deles ut utbytte bare dersom selskapet etter utdelingen har tilbake netto eiendeler som gir dekning for selskapets aksjekapital og øvrig bundet egenkapital.
For interkommunale selskaper kan utdeling bare besluttes dersom midlene ikke trengs til betaling av selskapsforpliktelser eller til selskapets virksomhet jf. lov om interkommunale tjenester.
Konsekvenser av endringene
Havnene har en sentral rolle for å opprettholde effektive transportkorridorer og en desentralisert infrastruktur. Havnene har en betydelig sysselsettingseffekt og skaper aktivitet som gir store skatteinntekter til kommunene. Ønske om mer bruk av sjøtransport og fokus på dette i Nasjonal Transportplan gjør at havnene innehar en nøkkelrolle.
For å få økt sjøtransport er det ønskelig at havnene utvikler seg til effektive omlastingsterminaler og at de styrker sin posisjon som knutepunkt i logistikkjeden.
Dermed står de overfor store endringer innen digitalisering, teknologisk utvikling av havnetjenester, klimatilpassing, byutvikling og miljøhensyn og overgangen til lav- og nullutslippsløsninger for fartøy og kjøretøy.
Slike endringer er kapitalkrevende. For å sikre kapital til investering og drift fremover stilles det nok nå større krav til at havnen planlegger fremover og kan argumentere for behovene.
Vi i Bauta bistår med veiledning knyttet til reglene om utbytte. Ta kontakt for en samtale!