Å kjøpe hest innebærer en betydelig investering, både økonomisk og emosjonelt. Det er imidlertid en risiko involvert, da det kan være vanskelig å vite med sikkerhet hva man faktisk kjøper. Selv med en grundig veterinærsjekk kan skjulte skader eller lidelser gå ubemerket hen. Hva gjør du dersom du oppdager slike problemer etter kjøpet?
Hvilke regler gjelder ved kjøp av hest?
Hvilket regelverk som gjelder for kjøpet, kommer an på hvem kjøper og selger er. Dersom både kjøper og selger er forbrukere, gjelder kjøpsloven. En lov som man kanskje forbinder med profesjonelle parter. Forbrukerkjøpsloven, som gir kjøper en bedre beskyttelse, gjelder bare dersom du som privatperson kjøper fra en næringsdrivende. I de fleste tilfeller er det altså kjøpsloven som gjelder, ettersom kjøp og salg av hest normalt er mellom privatpersoner.
Hva er en mangel?
Ifølge kjøpsloven § 17 har du som kjøper krav på at hesten er i samsvar med det som er avtalt. Dette omfatter blant annet:
- Hestens alder
- Veterinærstatus
- Egnethet for bruk (for eksempel konkurranseridning)
- Tidligere deltakelse i aktiviteter
- Skadehistorikk og kroniske plager
Dersom hesten ikke oppfyller de kriteriene som ble avtalt, kan dette regnes som en mangel. Dersom hesten har adferdsproblemer/skader/lidelser som selger var klar over, men unnlot å informere om, kan dette også utgjøre en mangel i henhold til kjøpsloven § 20. Det samme gjelder dersom selger gir uriktige opplysninger gjennom eks. markedsføring jf. kjøpsloven § 18.
Man skal imidlertid være klar over at etter kjøpsloven har selger anledning til å ta et forbehold om at hesten er solgt «som den er» jf. kjøpsloven § 19. Dette er også inntatt i standardkontraktene fra NRYF per 05.12.2024. Dersom forbrukerkjøpsloven gjelder mellom partene, kan man ikke ta et slikt generelt forbehold. Man kan i slike tilfeller ta spesifiserte forbehold.
Er det tatt et «som den er» forbehold, har hesten en mangel kun dersom det er gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger som har virket inn på kjøpet, eller dersom hesten er i vesentlig dårligere stand enn kjøper hadde grunn til å regne med jf. kjøpsloven § 19.
Tidspunkt for ansvar
I henhold til kjøpsloven § 21 skal vurderingen av om hesten har en mangel, baseres på tidspunktet da risikoen gikk over på kjøperen. Det vil si at alle skader før dette tidspunkt svarer selger for. Skader etter dette tidspunktet må kjøper selv dekke. Dette gjelder selv om mangelen først viser seg senere. Jo lengre tid som går fra overtakelse til reklamasjon, desto vanskeligere blir det å bevise at problemet var til stede før kjøpet.
Risikoen går fra selger til kjøper når hesten er levert som avtalt, enten ved kjøper henter eller selger leverer jf. kjøpsloven § 13 jf. §§ 6 og 7.
Hvis selger skal sende hesten gjennom en transportør, går risikoen over ved overlevering til denne, med mindre partene avtaler noe annet jf. kjøpsloven § 7. Kjøper bør vurdere om det vil være en fordel å avtale at selger har risiko til kjøper mottar hesten hos seg. Uansett bør man på forhånd få klarhet i hvilken fraktfører som velges og hvilket ansvar og forsikringen denne påtar seg.
Det er viktig at man regulerer nøye alle element i tidspunktet for risikoens overgang eks. at hesten først er mottatt når alle ben/to ben er på bakken på leveringssted. Skader kan fort skje i forbindelse med av og pålasting, samt under transport.
Reklamasjon og tidsfrister
Har du oppdaget en skade, eller mistenker at det kan være noe galt med hesten er det viktig å reagere raskt ved å sende en skriftlig melding til selger. Denne meldingen må inneholde informasjon om hva du mener kan være galt og orientering om at du gjør dette gjeldende som en mangel. Det er ikke nødvendig å vite sikkert at det er en mangel på dette tidspunkt.
Ifølge kjøpsloven § 32 må eventuelle mangler reklameres innen rimelig tid etter at de er oppdaget eller burde blitt oppdaget. Rimelig tid er så raskt som mulig. Går det mer en to måneder kan det være for sent og du taper ditt krav.
Det gjelder også bestemmelser om foreldelse etter foreldelsesloven.
Konkurransehest og manglende egnethet
Er hesten solgt som konkurransehest og den senere viser seg å ha en skade eller plage som ikke ble oppdaget under veterinærsjekken, kan dette være et kontraktsbrudd.
I slike tilfeller er det viktig hva som står i kjøpskontrakten. Dersom det fremgår at hesten er en spranghest, men den på grunn av skade eller lidelse ikke kan brukes som dette, kan det være grunnlag for å hevde at hesten er en «feilvare».
Det blir imidlertid mer komplisert hvis skaden kan ha oppstått etter overtakelse. Skader som seneskader eller betennelser kan være vanskelige å knytte til selgerens ansvar, med mindre det kan dokumenteres at problemet var til stede før kjøpet.
Ved mangler kan man kreve heving eller prisavslag, evt. erstatning. Ofte vil et prisavslag ikke avhjelpe situasjonen om man har kjøpt en hest til et formål som den ikke lenger kan brukes til.
Kroniske lidelser og hevingsrett
Viser det seg at hesten har en kronisk lidelse som ikke kan behandles, og som gjør den uegnet til det formålet den ble kjøpt for, kan det i noen tilfeller gi kjøper hevingsrett. Tilleggsmomenter som kan få betydning for hevingsspørsmålet er hvorvidt selger hadde kunnskap eller må ha ansett å vite om disse lidelsene. Hevingsretten er regulert i kjøpsloven § 39. For å minimere risikoen ved kjøp av hest er det viktig å:
- Sørge for en grundig veterinærsjekk før kjøpet
- Ha en detaljert kjøpskontrakt som spesifiserer hestens egenskaper og formål
- Reklamere raskt dersom du oppdager problemer
Ved tvister kan det være nødvendig å søke juridisk bistand for å vurdere om det foreligger grunnlag for erstatning eller heving av kjøpet.
Kjøp av hest er alltid et risikabelt prosjekt, men med god forberedelse og kjennskap til dine rettigheter kan du redusere risikoen for ubehagelige overraskelser.
Trenger du bistand ta kontakt med en av våre advokater for en uforpliktende samtale.