Nei til Vindkraftverk på Haramsøy tapte saken mot Staten og Haram Kraft AS. De ble i tillegg dømt til å betale en million kroner i sakskostnader. Avgjørelsen ble anket og begrunnet med at miljøsøksmål ikke skal være uoverkommelig dyre i henhold til Århuskovensjonen. Lagmannsretten kom til at tingretten ikke hadde vurdert dette i tilstrekkelig grad.
Århuskonvensjonen som skranke
Århuskonvensjonen omhandler retten til miljøinformasjon, allmennhetens deltakelse i beslutningsprosesser og adgang til klage og domstolsprøving på miljøområdet. Konvensjonens artikkel 9 regulerer partenes rett til å prøve miljøsaker ved en domstol eller et annet prøvingsorgan.
Systemet stiller krav til at prøvingen må være effektiv, rettferdig, tilgjengelig for allmennheten og ikke uoverkommelig dyr, jf. artikkel 9 nr. 4. Lagmannsretten tok stilling til om konvensjonen fikk anvendelse. De kom til at konvesjonen omfatter både miljø og miljøskader i tradisjonell form. Men også klimaforverring og naturinngrep i sårbare områder.
Helhetlig vurdering
Kostnadskravet skal ikke fremstå objektivt urimelig når søksmål fremmes av sammenslutninger som oppfordres til en aktiv rolle innenfor miljøspørsmål.
Sakskostnadene må ikke overstige den berørtes økonomiske evne og heller ikke fremstå objektiv urimelig. Det skal gjøres en helhetsvurdering der det kan vektlegges om det var rimelig utsikt til å få medhold, samt sakens betydning for saksøker og miljøsaken.
Videre vektlegges partenes situasjon og sakens kompleksitet både rettslige og faktisk. Det skal også vektlegges om saken var dumdristig og om nasjonal rett har en rettshjelpsordning eller beskyttelsesordning for sakskostnader.
Forholdet til tvisteloven
Lagmannsretten kom til at de ordinære reglene om sakskostnader gir anledning til å gjøre de vurderingene som følger av konvensjonen. Samtidig vil argumenter kunne tillegges annen vekt enn ved den ordinære vurderingen. Den objektiverte helhetsvurdering som skal gjøres etter konvensjonen vil kunne være tungtveiende grunner som må komme i tillegg til velferdsmessig betydning og ulikt styrkeforhold.
Unnlatelse av å eksplisitt nevne Århuskonvensjonen ble ikke ansett å være en lovanvendelsesfeil eller saksbehandlingsfeil i seg selv. Det avgjørende er om det er vurdert om det er en miljøsak som en sammenslutning fører for ivaretakelse av allmenhetens interesser, som kan være en tungtveiende grunn i tvisteloven § 20-2 tredje ledd sin forstand.
Tingrettens vurdering i dette tilfelle var ikke tilstrekkelig bred til at lagmannsretten kunne prøve den konkrete vurderingen. Saken ble derfor opphevet og skal opp til ny behandling.
Prøving av miljøsaker
Rettslig prøving av miljøsaker er kostbart og noe privatpersoner eller miljøorganisasjoner vil ha utfordringer med å dekke. Skal en sikre at viktige miljøsaker blir behandlet av domstolene er en avhengig av organisasjoner som driver den rettslige prosessen.
Både i saken på Haramsøya og i klimasøksmålet var en i stor grad avhengig av kronerullering og av at enkelt personer bidro. Man har nå fått avklart at i miljøsaker vil retten måtte foreta en noe annen vurdering enn i andre saker. Om det i denne konkrete saken vil få betydning for sakskostnadenes størrelse må avventes til ny vurdering av tingretten.
Se også vår artikkel om klimasøksmålet.