Tilskudd til godsoverføring fra vei til sjø er lyst ut med frist for å søke 10.mai 2021. Tilskuddet skal bidra til å oppfylle målet om mer gods på sjø. Det ble for 2021 bevilget 31,6 millioner kroner til tilskuddsordningen. Hvordan lykkes man med å få tilskudd?

Å flytte gods fra vei til sjø vil kunne gi positive effekter for klima og miljø, trafikksikkerhet og fremkommelighet. Det har altså en målbar nytteverdi for samfunnet. Likevel er etablering av slike sjøtransporttilbud utfordrende. Det er høye etableringskostnader og man skal lykkes med å få vareeiere til å velge sjø fremfor vei. Tilskuddet vil kompensere noe i en startfase, men sjøtransporttilbudet må kunne stå på egne ben etter hvert.

Ingen godsoverføring = ingen støtte. Tilskudd gis for gods som dokumenteres overført fra vei til sjø fordelt på tre støtteperioder, som til sammen går over tre år. Man får utbetalt tilskudd ut fra en utbetalingsfaktor (sats) per tonn gods som er overført.

Er ruten innrettet slik at kundene kan benytte tilbudet? Hvordan fraktes godset i dag? Hvilket behov har kunden? Kan sjøtransporttilbudet reelt sett konkurrere om godset? Jo mer man lykkes i å sannsynliggjøre godsoverføring, jo større sjanse for å få tilskudd. Her kan intensjonsavtaler og samarbeidsavtaler være nyttig dokumentasjon.

I tillegg er det viktig at man viser at man har en økonomisk, faglig og praktisk evne til å gjennomføre prosjektet. Dette gjøres blant annet gjennom realistiske budsjetter og synliggjøring av markedspotensial og kjennskap til kundens behov for å komme frem til hva man skal tilby og til hvem. Det er mulig å inkludere kostnader som vil påløpe før prosjektoppstart eks. kostnader knyttet til analyser og mulighetsstudier i de støtteberettigede kostnadene. Det kan være en fordel å gå igjennom en slik prosess.

Det er som oftest mange aktører som må samarbeide og inngå partnerskap for å få et sjøtransporttilbud i gang. Men den som skal stå som søker og som kan få tilskuddet utbetalt, må være reder. Det er også viktig å merke seg at tilskuddet skal brukes til å dekke støtteberettigede kostnader som beskrevet i retningslinjene.

Det stilles krav til at søker (rederen) må være etablert i EØS- området med skip som er flagget i et EØS- land. Det er mulig å få tilskudd uten å ha skipet som skal benyttes på ruten klart, men da må det være sannsynlig at det er på plass i tid før oppstart. En god plan for fremdrift er da essensielt.

Støtte kan gis til en ny rute eller oppgradering av en eksisterende rute som står i fare for å bli lagt ned. Dette har også en side til konkurransevurderingen. Man ønsker ikke å gi tilskudd til ruter som vil kunne ta markedsandeler fra eksisterende og fungerende sjøtransporttilbud. Noe overlapp vil kunne aksepteres, men da må man kunne vise til at det er forskjeller fra øvrige ruter eksempelvis gjennom ulike endestasjoner, tilpasninger til ulike typer gods, ulik framføringstid mv.

Dersom de mulige negative virkningene på konkurransen anses å være betydelig, kan søknaden avslås eller støtten avgrenses. Man må derfor kunne vise til gode vurderinger av hvilke andre tilbud som finnes i nærliggende områder og hvilke markeder disse retter seg mot. Her kan gi verdifull informasjon, i tillegg til markedsundersøkelsene som må gjøres.

Godsoverføringen skal ha en nytteverdi. Hvor stor nytteverdien er beror på hvor mye gods som kan overføres og strekningene som erstattes. Her må man være obs på at det er transport på norske veier som inngår i beregningen.

Det er et vilkår at sjøtransporttilbudet er avhengig av støtte for å kunne gjennomføres. Samtidig skal det være økonomisk levedyktig etter støtteperioden. Dette kan være en vanskelig balansegang. På den ene siden vil underskudd/røde tall gjerne indikerer at tilbudet ikke er levedyktig uten tilskudd – på den andre siden vil god inntjening indikere at tilbudet ikke er avhengig av støtten.

Det finnes rapporter og betraktninger rundt hvor og innenfor hvilke segment det kan være mulig å lykkes med en godsoverføring. Søker bør ikke glemme returlast da dette vil gi en bedre mulighet for å få til en levedyktig rute.

Allerede i dag representerer sjøtransporten en stor andel av total utenriks godstransport, andelen er imidlertid betydelig lavere når det gjelder innenriks godstransport. Fleksibilitet, frekvens, punktlighet, framføringstid og pris er viktige faktorer. Men her kan også kvalitet og bærekraft være momenter som kan ha betydning for at kunden skal velge sjøveien.  

Veitransport med nærhet til havn for gods som skal fraktes over 300 km er pekt på som et mulig marked. På strekninger under 300 km er det sannsynligvis størst potensiale for direktetransport for varer som ikke trenger omlasting til eller tilbringertransport med lastebil. Også korte transporter som eks. transport av grus og pukk for asfalt- og entreprenørmarkedet er tidligere fremhevet.

Se også vareeierundersøkelsen fra Shortsea Promotion Centre Norway som har kartlagt hvor vareeiere søker etter informasjon og hva som ble vektlagt før og ved valg av transportleverandør.

Det er ikke tvil om at godsoverføring er et viktig tiltak som kommer samfunnet til gode med tryggere veier og bedre miljø. Forhåpentligvis er det mange søkere til tilskuddsordningen i 2021.