Det finnes mange ulike boligtyper; enebolig, leilighet, rekkehus, tomannsbolig mv. De ulike boligtypene eller hustypene kan ha ulike eierformer. Dersom du skal kjøpe bolig er det viktig å vurdere de ulike alternativene opp mot dine behov fremover.
Selveierbolig
Kjøper du en selveierbolig eier man, alene eller sammen, boligen. En selveierleilighet vil være en eierseksjonsleilighet ettersom man ikke disponerer eksklusivt hele bygningen. En borettslagsleilighet vil ikke være en selveierbolig. Kjøper du en brukt selveierbolig vil det som hovedregel måtte betales dokumentavgift til staten med 2,5 % av kjøpesummen. Ved kjøp av nybygg beregnes dokumentavgiften av tomtekjøpet.
Festet tomt
En festetomt innebærer at man ikke eier grunnen boligen står på. Man «leier» tomten fra grunneier gjennom en tomtefesteavtale og betaler en årlig festeavgift. Tomtefesteloven regulerer prisøkning og avslutning av tomtefesteforholdet. Ved tomtefeste er det en risiko for at man må flytte boligen fra tomten eller dersom det ikke er mulig at boligen går tapt mot en evt. kompensasjon.
Eierseksjon
En eierseksjon er en egen eierform, med egen lovregulering. Dersom du kjøper en bolig som er seksjonert som en eierseksjon vil eierskapet reguleres av eierseksjonsloven. Boligen kalles da ofte eierleilighet eller selveierleilighet. Det kan blant annet være en tidligere enebolig som er seksjonert opp i egne boenheter, to eneboliger på samme tomt eller typisk leiligheter. En eierseksjon er der sameiere har delt bruken av en bolig slik at hver enkelt har enerett på å bruke bestemte deler av boligen.
Man får da hvert sitt grunnboksblad der din eiendomsrett er registrert og har eksklusiv bruksrett til sin seksjon. Man kalles da seksjonseier. Oppgang, kjellerareal, innkjørsel og annet uteareal som er felles kalles for fellesareal og er da i et sameie med de øvrige seksjonene.
Man står ikke helt fritt til å råde over sin andel – det skal etableres et sameie med et styre og avholdes årsmøte. Gjennom vedtektene kan sameiet innføre forkjøpsrett eller at utleie krever godkjennelse fra styret. Man vil finne flere utleieleiligheter i eierseksjoner.
I eierseksjoner vil det også være fellesutgifter som må dekkes av alle seksjonseierne. Som seksjonseier har man vedlikeholdsplikt og må holde sin seksjon forsvarlig ved like.
Kjøper du en eierseksjon er det viktig å sjekke økonomien i sameiet i forkant. I motsetning til borettslag har ikke sameiet noe felles eiendom å pantsette. Det kan derfor være vanskelig å få lån dersom man trenger oppgradering av fellesareal. Skulle man få innvilget lån må det være enstemmighet blant alle seksjonseierene. Hver seksjonseier hefter kun etter sin sameiebrøk.
Borettslag
En annen eierform er borettslagsandeler. Andels- og borettslagsleielighet er det samme. Boligen eies av borettslaget og man blir andelseier ved å kjøpe en andel med et borettsinnskudd og enerett til å bruke boligen. Det vil også ofte være en fellesgjeld, et langsiktig lån tatt opp av borettslaget, som man må dekke en andel av.
I borettslag er det restriksjoner på utleie av egen bolig. Man må ha ett års botid og deretter søke og ha en god grunn for utleie mer enn 3 år. I borettslag er det også en forkjøpsrett. Eierformen reguleres av borettslagsloven.
Ved kjøp av borettslagsboliger skal man ikke betale dokumentavgift og man trenger ikke søke om konsesjon. Dersom kommunen har helt eller delvis nedsatt konsesjonsgrense må man likevel fylle ut egenerklæring om konsesjonsfrihet.
Trenger du hjelp til å klage eller å vurdere hva som gjelder for din eiendom?
Ta kontakt med en av våre advokater for en uforpliktende samtale.